Ludwig Mies van der Rohe

•Født Maria Ludwig Michael Mies.

•Ble født den 27. mars 1886 i Aachen.

•død 19. august 1969 i Chicago.

•var en tysk-amerikansk arkitekt.

• Han er kjent både som Ludwig Mies van der Rohe

•Mies hadde en betydelig rolle som lærer, overbevist om at ideer om arkitektur kunne læres. Han arbeidet personlig og intenst på løsninger med prototyper.

 

 

•Han rakk å gjøre ferdig det nye nasjonalmuseet  i Berlin før sin død (1962-68)

• Gjennom sitt arbeid for den nederlandske Kröller-Müllerfamilien ble Mies også kjent med arbeidene til Hendrik Petrus Berlage.

•Han ble særlig imponert over den konsekvent logiske konstruksjon  i Berlages børsbygning i Amsterdam.

•Med en serie ideprosjekter fra perioden  1919-24 utviklet han sin nye holdning til arkitekturens grunnprinsipper .

 

 

 

•Mellom 1946 og 1951 tegnet og bygget Mies vander Rohe Farnsworth House, et fritidshus utenforChicago.

• Bærende stålkonstruksjoner og glass var materialer som kunne bli til stor arkitektur. Glasspaviljongen er hevet over sletten ved elvebredden ved Fox River på synlige H-søyler i parallelle rekker.

 

•Uten formell utdannelse ble Mies van der Rohe 108 assistent hos Petter Behrens, og arbeidet der en kort periode sammen med Walter Gropius og Le Corbuiser.

•Han fikk inngående kjennskap til Schinkels nyklassisisme.

• Påvirkningen fra denne hovedskikkelsen i tysk 1800-tallsarkitektur er tydelig til stede i hans tidlige arbeider.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

vi fikk en oppgave om å lage logo til en kopp, hvorav vi skulle komme med ideer til både koppen og til logoen.
Min ide var å lage en helt vanlig kopp med skolens logo på, for å vise at vi selger varm drikke på skolen.

Norsk folkekunst

Innbo og bruksgjenstander ble laget av gårdens folk eller bygdehåndverkere uten profesjonell utdannelse fra håndverklaug i det førindustrielle bygdesamfunnet. Mange gjenstander fikk dekor, fra enkle pryd til overdådig utsmykning.

De vokste også fram regionale særtrekk i form og dekor.

Rundt 1870 ble disse dekorerte bruksgjenstandene trukket fra i lyset som kunst, og kalt for folkekunst. Folkekunsten er frodig med fargeglad rosemaling, kraftfull treskurd og tekstiler rike på motiver og farger. Og folkeutstillingen er bygd opp kronologisk, vier utviklingen av regionale variasjoner gjennom disse tidene og videre.

 

På 1900- tallet hat det pågått – og pågår også etter århundreskiftet- en livlig diskusjon om begrepet folkekunst.

Ved å feste seg ved ordet folkekunst, sammensatt av de vanskelige definerbare begrepet «folk» og «kunst», utvider enkelte folkekunst til å omfatte nær sagt alle gjenstander med en eller flere form for utsmykking og laget av «folket», dvs. legfolk.

 Etter denne oppfatningen er folkekunst fremdeles like levende som for 100 og 200 år siden, og eksisterer uansett sosialt og økonomisk system.

Historikk

Omtalen av folkekunst er innskrenket til et kort tidsrom i Europa. Det finnes antagelig parallelle former for folkekunst/elitekunst innenfor mange andre kulturer.

NYERE TID

I siste del av 1800-tallet ble grobunnen for folkekunsten i Vest-Europa så forandret at det ble lite igjen av dens opprinnelige, levende kraft. Tross kurser arrangert av kunstindustrimuseene og annen støtte utenfra var det i Norge f.eks. mest etterligninger av den barokke akantusranke og rokokkoens C-former som ble gjentatt, på gjenstander som ikke lenger hadde noen nyttefunksjon.

Vi fikk en oppgave om å lage en utstilling hver, med 3 farger som skulle passe sammen. Utstillingen skulle ha høyde, og vi fikk et tema som skulle være med en stol hver. Etter mye testing med farger så kom jeg frem til en litt moderne stil med både magasiner og et lite te sett som kunne minnes om sommeren.